Skatt for personer

Personinntekt lønn økte i snitt med 5,5 prosent i 2025, drevet av god vekst i utbetalt kontantlønn. Samtidig fortsatte økningen i sum utbetalte arbeidsavklaringspenger.

Er skattesystemet mer omfordelende i 2025 enn i 2021? I denne rapporten diskuterer vi hvordan skattepolitikkens utforming har bidratt til omfordeling av inntekt i perioden fra 2021 til 2025 (under Støre-regjeringen).

Elastisiteten til skattepliktig inntekt (elasticity of taxable income, ETI) måler hvordan skattepliktig inntekt påvirkes av endringer i marginalskattesatser og er sentral i empiriske analyser av skattepolitikk og arbeidstilbud.

Ulike typer mikrosimuleringsmodeller er utviklet for å gi beslutningsstøtte i utviklingen av skattepolitikken. For norske beslutningstakere er det for dette formålet utviklet en familie av mikrosimuleringsmodeller kjent som LOTTE-modellene.

Økte bruttoinntekter og større person- og rentefradrag bidro til at skattetrykket fortsatte å falle for de aller fleste i 2024.

I boligmeldingen (Meld. St. 13) kom det frem at både Statistisk sentralbyrå (SSB) og Ambita har utarbeidet tall på antall sekundærboliger i Norge. Det er stor differanse mellom disse statistikkene. Formålet med denne rapporten er å kartlegge ulikhetene.

Utbetalt lønn økte i snitt med 5,6 prosent for bosatte personer 17 år og eldre med beløp i 2024. Samtidig fortsatte økningen i sum utbetalte arbeidsavklaringspenger.

Andelen som eier bolig innen 30 års alder er betydelig mindre blant dem som vokste opp med foreldre nederst i formuesfordelingen enn dem som hadde større formuer. Dette gjelder i enda sterkere grad for dem som bosatte seg i Oslo eller de andre mest sentrale kommunene som voksne.

I 2023 betalte bosatte skatteytere 17 år og eldre til sammen 671 milliarder kroner i skatt. Dette var 32 milliarder mer enn i 2022, og tilsvarer en vekst på 5 prosent.

I 2022 var det 623 400 bosatte personer over 17 år som betalte formuesskatt. Av disse var det 24 800 personer som ikke betalte inntektsskatt.