Skatt for personer

Statistikk

Inntekt for personlig næringsdrivende
Statistikken viser skattesystemets virkemåte for personlige næringsdrivende
Skatt for personer
Statistikken gir en oversikt over skattepliktige inntekter, inntektsfradrag og skattepliktig formue, samt skatter og skattefradrag, for personer med et skatteforhold til Norge
Arveavgift
Formålet er å utarbeide statistikk som belyser arveavgiftssystemets virkemåte og fordelingseffekter.
Statistikken oppdateres ikke lenger

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 10 av 24

  1. Pigou-prinsippet i økonomier med generelle konsumskatter

    Studien analyserer hvordan Pigou-prinsippet implementeres i økonomier med generelle konsumskatter. Pigou-prinsippet sier at miljøavgifter skal settes lik marginal miljøskade.

  2. God vekst i personinntekt lønn

    Personinntekt lønn økte i snitt med 5,5 prosent i 2025, drevet av god vekst i utbetalt kontantlønn. Samtidig fortsatte økningen i sum utbetalte arbeidsavklaringspenger.

  3. Skattesystemets omfordelende effekt 2021–2025

    Er skattesystemet mer omfordelende i 2025 enn i 2021? I denne rapporten diskuterer vi hvordan skattepolitikkens utforming har bidratt til omfordeling av inntekt i perioden fra 2021 til 2025 (under Støre-regjeringen).

  4. Substitusjons- og inntektseffekter av skatt på arbeidsinntekt

    Elastisiteten til skattepliktig inntekt (elasticity of taxable income, ETI) måler hvordan skattepliktig inntekt påvirkes av endringer i marginalskattesatser og er sentral i empiriske analyser av skattepolitikk og arbeidstilbud.

  5. Redusert-form tilnærming til analyser av atferdseffekter av skatteendringer

    Ulike typer mikrosimuleringsmodeller er utviklet for å gi beslutningsstøtte i utviklingen av skattepolitikken. For norske beslutningstakere er det for dette formålet utviklet en familie av mikrosimuleringsmodeller kjent som LOTTE-modellene.

  6. Lavere skattetrykk i 2024

    Økte bruttoinntekter og større person- og rentefradrag bidro til at skattetrykket fortsatte å falle for de aller fleste i 2024.

  7. Sammenligning av sekundærboligstatistikker

    I boligmeldingen (Meld. St. 13) kom det frem at både Statistisk sentralbyrå (SSB) og Ambita har utarbeidet tall på antall sekundærboliger i Norge. Det er stor differanse mellom disse statistikkene. Formålet med denne rapporten er å kartlegge ulikhetene.

  8. Økning i utbetalte arbeidsavklaringspenger i 2024

    Utbetalt lønn økte i snitt med 5,6 prosent for bosatte personer 17 år og eldre med beløp i 2024. Samtidig fortsatte økningen i sum utbetalte arbeidsavklaringspenger.

  9. Unge uten formuende foreldre eier sjeldnere bolig, særlig i Oslo

    Andelen som eier bolig innen 30 års alder er betydelig mindre blant dem som vokste opp med foreldre nederst i formuesfordelingen enn dem som hadde større formuer. Dette gjelder i enda sterkere grad for dem som bosatte seg i Oslo eller de andre mest sentrale kommunene som voksne.

  10. Inntektene økte mer enn skatten

    I 2023 betalte bosatte skatteytere 17 år og eldre til sammen 671 milliarder kroner i skatt. Dette var 32 milliarder mer enn i 2022, og tilsvarer en vekst på 5 prosent.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner
for delområdet skatt for personer.